Borgerlønn - bygger tillit i samfunnet

Pressemelding

11.02.19

Borgerlønn har ikke ført til at arbeidsdeltakelsen har sunket i Finland, men snarere til bedre helse, mindre stress og bedre livskvalitet i tillegg til å skape trygghet, håp og et positivt syn på fremtiden.

Det er forventet at en borgerlønnsreform kan ha en rekke positive virkninger. Gjennom å sette i gang pilotprosjekter i lokalsamfunn og kommuner vil vi få empiri på dette. Det har derfor begynt å spire opp borgerlønnsprosjekter rundt om i verden, inkludert i Europa.

Debatten om borgerlønn har i de siste årene rast som aldri før. Det argumenteres for denne ordningen fra både høyre og venstre, fra Silicon Valley, fra næringslivseksperter og fra akademikere.

Her hjemme vil vi i samarbeid med Det norske studentersamfund arrangere den årlige nordiske konferansen om borgerlønn kalt “Visions for a Brighter Future” på Chateau Neuf i Oslo den 5-7 april 2019.

Årsaken til at de valgte å ha et prøveprosjekt for borgerlønn i Finland er at landet sliter økonomisk. Det er stor arbeidsledighet. Det var for å møte utfordringene i arbeidslivet, få ned arbeidsledigheten og løse den økende byråkratiseringen av velferdssystemet.

Ifølge den finske statsministeren Juha Sipilä ble prosjektet formet for å se om en borgerlønn vil gjøre systemet mer deltagende, gi sterkere arbeidsinsentiver og redusere byråkratiet. Dette samtidig som det skal være finansielt bærekraftig.

Prosjektet ble skissert ned av en gruppe bestående av universiteter, tenketanker, kommuner, sosiale institusjoner og NGOer. Det har blitt ledet Finnish Social Insurance Institution (KELA), som tilsvarer det norske NAV. 2000 tilfeldige mennesker har mottatt omtrent 5400 kroner hver måned i 2 år uten at det har blitt stilt noen krav til dem. De har blitt sammenlignet med en kontrollgruppe som har mottatt arbeidsledighetstrygd.

I motsetning til trygdemottakerne i kontrollgruppen vil mottakerne av borgerlønn beholde ytelsen uavkortet selv om de tar strøjobber eller kommer seg i en vanlig fulltidsjobb på eget initiativ.

Man hadde i utgangspunktet ønsket et større prosjekt. Men det å gi hver person opp mot 750 euro i måneden ble for dramatisk for finske fagforeninger og opposisjonspolitikerne i Riksdagen. Det måtte krympes betraktelig for å bli spiselig for alle.

Olli Kangas, som er professor og forskningsdirektør i Kela, har ledet prosjektet. Ifølge han er to år er altfor kort tid for å dra konklusjoner av et så omfattende eksperiment. Han mener forskerne burde fått mer tid og mer penger for å få fram et mer pålitelig resultat.

Uansett. Eksperimentet har skapt avisoverskrifter verden rundt. Forskere har også fulgt dette prosjektet med stor interesse. Og nå har de første resultater kommet for dagen, som vil si fra det første av de to årene.

Det foreløpige resultatet viser at arbeidsdeltakelsen blant de som har mottatt borgerlønn har vært stabil, eller til og med blitt en halv dag lenger i gjennomsnitt. Dette er enda et bevis på at kritikere har feil i å hevde at folk vil slutte å jobbe om de mottar borgerlønn.

Samtidig viser resultatene at mottakerne har opplevd bedre helse, mindre stress og bedre livskvalitet, noe som er flott i seg selv - og gode forutsetninger for å kunne delta aktivt i samfunnet fremover.

Det å ha en trygg inntekt er med til å skape trygghet, håp og et positivt syn på fremtiden. Med tanke på at disse resultatene bare er fra første året (2017), så er dette ganske så positivt. Vi har all grunn til å tro at resultatene blir enda bedre med høyere beløper og mer universell dekning.

Som professor Ove Jakobsen skriver om borgerlønn i NRK Ytring: “Borgerlønn er en god idé fordi den kan bidra til en mer rettferdig framtid. I tillegg til at borgerlønn reduserer ulikheter, vil vi bli mer samfunnsengasjerte og vise økende toleranse overfor hverandre. Når tillit og solidaritet erstatter mistro og konkurranse vil samfunnet som helhet bli bedre. Samlet sett har borgerlønn dermed positiv innvirkning på enkeltmennesker, økonomi og samfunn."